Litt historie
Jong gård er fra eldre jernalder (500 f.KR– 550 e.Kr), sannsynligvis skilt ut fra en eldre Ås gård under Tanumåsen. På Østre Jongs grunn ved Jongsbruveien 25 ligger en gravrøys fra yngre bronsealder (1100 – 500 f.Kr), se skilt der på hagesiden mot jernbanen.
Bjørnegård og Kjørbo er skilt ut fra Jong. Gården ble delt i Østre Jong og Vestre Jong i 1613. Jong setret på Haugsvollen i Vestmarka. Jonggårdene var i 1557 av de første navngitte kalkleverandører (bondekalkovner) til Akershus festning.
Snippen (ved Snippebakken på Slependen) og Hestehagen (ved Malerstua på Slependen) var husmannsplasser under Østre Jong gård. Området rundt Industriveien er tidligere jorder skilt ut fra Østre Jong.
På Vestre Jong (se bilde over fra 1890) drives fortsatt jordbruk med korndyrking. Blant tidligere eiere er Asta Hanssen (1869 – 1961) som kjøpte gården i 1918 og drev den fram til hun var 85 år. Hun hadde tidligere forpaktet Fornebo gård. Hun drev et moderne jordbruk med produksjon av melk, korn, frukt og grønnsaker. I 1912 ble hun første kvinne i styret i Bærum Landbruksforening. Hun var fra 1913 en av Bærums to første kvinnelige herredsstyrerepresentanter.
Gråjong i 1928. Kilde: lokalhistoriewiki.no
Gråjong/Mellomjong (Eventyrgården) ble skilt ut fra Østre Jong gård i 1843. De eldste delene av våningshuset er fra 1724 og 1750, stabburet fra 1750. Senere ble gården en del av Vestre Jong gård, men er nå privatbolig og et sted for ulike arrangementer.
Erik Werenskiolds illustrasjon av Gråjong ca. 1885. Kilde: Tanum Vel
Gården med det store asketreet er tegnet av Erik Werenskiold ca 1885. Tegningen «I kveldingen kom de fram til en stor, grom gård» illustrerer «De tre kongsdøtre i berget det blå» i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. Det var nok det fine kulturlandskapet med åker og eng, gårdsveier og alleer, som gjorde at Erik Werenskiold valgte Gråjong som motiv til eventyret.
Søndre Jong Gård i 1954. Kilde: Bærum bibliotek
Søndre Jong gård (Solhaugveien 8) var opprinnelig en husmannsplass Jongsås under Østre Jong, skilt ut som egen gård 1872. Våningshuset sto ferdig i 1875. I 1927 overtok familien Guriby. Walther Guriby drev i mange år Sandvika brensel med lokaler der Sandvika Storsenter nå ligger. På 1990-tallet hadde han noe virksomhet på området der blokkene på Søndre Jong ble bygd 2008-2013.
Våningshuset på Søndre Jong i 1880. Kilde: Bærum bibliotek.
På Jongsåsen ovenfor Jong skole foregikk i 1846 den siste henrettelsen med øks i Bærum. Peter Olsen Ringeneie fikk dødsstraff for å ha drept kona si. Asker og Bærum Historielag utga en bok om dette i 1989 som heter "Hustrudrapet på Risfjellkastet".