• Tokerud gård fra år 1928
    Kilde: Emma Hjorth museum
  • Våningshuset på Tokerud omkring år 1900
    Kilde: Bærum Bibliotek
  • 17.mai-tog ved våningshuset på Tokerud, ca. år 1915
    Kilde: Nasjonalbiblioteket
  • Tokerudhjemmet i 1947
    Kilde: Bærum bibliotek
  • Arbeidselever, ca. år 1915
    Kilde: Emma Hjorth museum
  • Aking på området, ca. år 1915
    Kilde: Emma Hjorth museum
  • Emma Hjorths Hjem, ukjent årstall
    Kilde: Emma Hjorth museum
  • Tokerud gård på slutten av 30-tallet. Hamang gård midt i bildet til høyre og Bærum sykehus i bakgrunnen.
    Kilde: Emma Hjorth museum
  • Emma Hjorth i dag
    Kilde: Google Earth
1

Tokerud gård

Bygninger bygget før 1915 - alle er revet utenom Drengestua/Emma Hjorth museum

Gamle spor...

Det eldste sporet man har av tidlig menneskelig aktivitet på Emma Hjorth området er funnet av en skafthulløks og en steinkølle, som sannsynligvis stammer fra yngre steinalder (2400-1800 f. kr.). Øksen ble funnet tidlig på 50-tallet der Tobias Kupfers vei deler seg. Man antar at Tokerud gård ble ryddet i henholdsvis eldre og yngre jernalder (500 f. kr. - 1050 e. kr.). 

Den lokale uttalen av navnet var tukeru og navnet kommer av Tóki (mannsnavn) eller Tóka (kvinnenavn). Gården lå under Nesøygodset i 1625 og ble i 1663 kjøpt av Knud Frantzen. Tokerud hadde fra 1674 tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Hovedveien nordfra gikk over Tokerud, så det må ha vært en del trafikk der med hest og vogn.

I 1682 ble Tokerud gård kjøpt av Anna Felber Krefting fra Kreftingfamilien på Bærums Verk, men ble i 1766 delt og solgt som to gårder; Vestre og Østre Tokerud. I 1826 hadde Tokerudgårdene 75 mål innmark og en besetning på 2 hester, 4 kyr og 10 sauer. Gårdene hadde flere husmannsplasser og eide skog i Bærumsmarka. Hytten Solknatten, som Solveig Godske fikk bygget i 1968-70, ligger i Tokeruds skog. 

Fru Emma Hjorth overtar

I 1903 kjøpte fru Emma Hjorth de to gårdene Tokerud Vestre og Torkerud Østre på tvangsauksjon for kr. 48.000. Hun flyttet de 35 barna hun hadde boende i Asker på sitt "Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem for Aandssvake", som det het den gangen.

I 1908 var det 60 pasienter på pleiehjemmet og fullt belegg. Hun fikk oppført to nye hus som økte kapasiteten med ca. 40 plasser. I 1915 hadde hjemmet ca. 100 pasienter, eller alumner som var benevnelsen hun foretrakk, samt ca. 23 ansatte inkludert gårdsarbeidere. 

Gårdene besto i 1915 av 17 større og mindre hus, ca. 700 mål inn- og utmark og en betydelig besetning. Ifølge besiktigelsespapirene fra samme år, var gårdene av meget god forfatning. Alt dette ble da skjenket som gave fra fru Emma Hjorth til staten samme år, etter at pleiehjemmet og hun selv personlig hadde møtt mye motgang og kritikk de siste årene, både i pressen og fra stortinget. 

Overdragelse til staten

I mellomkrigsårene bærer pleiehjemmet preg av kontinuerlig forfall. Det blir foretatt forsvinnende lite vedlikehold og pasientantallet øker jevnt med en nedadgående pleierfaktor. To hus ble bygget i denne perioden og finanseringen til dette sørget litt av driftsoverskuddet på pleiehjemmet for. De andre åtte årene med overskudd, fram til ca. 1938, gikk overskuddet tilbake til staten for å dekke underskuddet på statsbudsjettet. Etter krigen blir pleiehjemmet sammenlignet med den tyske konsentrasjonsleiren Dachau, av den tidligere fangen og Aftenpostens journalist Tressel. Denne sammenligningen ble brukt flere ganger i den offentlige debatten på den tiden.    

Fru Emma Hjorth stilte ved overdragelsen til staten i 1915 krav om at pleiehjemmet skulle ligge under samme administrasjon som åndsvakeskolene, og at eiendommen "alltid anvendes til pleie- og arbeidshjem for aandssvake". To krav som på hvert sitt felt skulle få betydning for senere tiltak ovenfor mennesker med utviklingshemming. Sistnevnte krav fikk betydning så sent som under ansvarsreformen på 1990-tallet. Regionalt Aktivitetssenter (REGA) ble opprettet, en rekke aktivitets- og arbeidstilbud ble videreført, og mange av de tidligere beboerne ved institusjonen bor fortsatt på området etter eget ønske. 

Den eneste bygningen som står igjen fra den opprinnelige gården fru Emma Hjorth overtok, er bygningen som i dag huser Emma Hjorth museum.

Tekst fra Emma Hjorths 5-årsmelding fra 1915:

"Etter å ha besigtiget ca. 100 eiendomme indkjøptes i 1903 eiendommen Tokerud i Bærum, som man fandt var fortrinlig skikket baade paa grund av sin frie og vakre beliggenhet og paa grund av muligheten av at skaffe godt og rikelig drikkevand, som paa de fleste besigtigede steder hadde lagt hindringer iveien. Pleiehjemmet paa Tokerud i Bærum er beliggende ca. 3 klm. fra Sandviken st., høit, frit og sundt med enestaaende vakkert rundskue over sjø og land og med gode kommunikationer til landets forskjellige egne. Det eier vel 200 maal dyrket mark, flere store haver og frembyr saaledes ogsaa et stort arbeidsfeldt for de alumner der kan beskjæftiges noget. Videre 500 maal havn og veksterlig skog der snart kan hugges.

Det settes poteter i åkeren. Bilde fra Emma Hjorths 5-årsmelding fra 1915.

Kilde: Emma Hjorth museum
      !
      9
      N
      1
      2