Grini gård // Kvinnehjemmet

Bygninger bygget før 1915 - alle er revet i senere tid. Grini gård har hatt mange forskjellige eiere og bruksområder siden 1600-tallet. I starten av 1900-tallet ble en del av gården kjøpt av Magdalenastiftelsen, som brukte stedet som en institusjon for kvinner som skulle få orden på livet sitt. Senere ble gården lagt under Emma Hjorths Hjem (EHH) og brukt til å huse såkalte “åndssvake”, og under 2. verdenskrig ble også barn sendt dit.

Grini gård i Vestre Bærum var nærmeste nabo til Tokerud gård og har på 1600-tallet vært eid av bl.a. Nesøygodset, Knut Franzen og familien Krefting, på linje med Tokerud gård. Grini gård deles etter hvert i flere gårdsbruk og fra 1700-tallet og utover går eierskapet stort sett i arv. 

Magdalenastiftelsen kjøpte Søndre Grini gård i 1899 og flyttet dermed fra Christiania (Oslo). Stiftelsen innviet Kvinnehjemmet på Grini den 26. juni 1900 og fortsatte der sin anstalt for "falne" kvinner som ønsket å føre et sedelig liv. Ca. 3000 kvinner hadde bodd i anstalten fra oppstarten i 1859 til 1946. Du kan du lese mer om historien til Kvinnehjemmet her. 

Kvinnehjemmet ble i 1946 rekvirert av staten og underlagt Emma Hjorths Hjem (EHH). De nærmeste årene etter 2. verdenskrig blir husene på institusjonen "lappet" sammen og gjort beboelig til en viss grad. Hjemmets nyansatte overlege Ole B. Munch, som også var Statens konsulent i åndssvakesaken, skulle foruten driften av hjemmet også få vesentlig ansvar i å utforme en plan for en reisning av en åndsvakeomsorg nasjonalt. 

Krigsbarna

Under og etter 2. verdenskrig var det diskusjon om hva man skulle gjøre med barn av tyske soldater og norske mødre. Dette gjaldt både barna fra Lebensbornprosjektet og andre. I 1946 var de fleste barna plassert, mange hos sine egne mødre/besteforeldre, noen var sendt til Tyskland, andre ble adoptert av familier i Norge og Sverige. En del barn var vanskelige å plassere. På Godthåb rekreasjonshjem i Bærum, som var en av oppsamlingsplassene for disse barna, var det igjen 21 barn som ingen ville ha. De ble alle diagnostisert som "åndssvake" og ble tatt inn ved EHH. Kvinnehjemmet ble ekspropriert av staten i den anledning. Diagnosen stemte nok for en del av barna, men slett ikke alle var utviklingshemmet. Et eksempel er en gutt som bare var ekstremt skjeløyd. Dessverre har man liten oversikt over hva som hendte med en del av de andre barna. Noen ble utskrevet igjen relativt raskt, noen ble boende på EHH i lang tid, faktisk helt til nedleggelsen på 90-tallet.

Kilde: Emma Hjorth museum

Vaskeriet på Kvinnehjemmet, ukjent årstall. Kilde: historier.no

    !
    9
    N
    1
    2