Haugskleiva er et av de eldste veifarene i Bærum og fører fra områdene Haug, Kirkerud og Vøyen opp til Tanumplatået og Tanum kirke. Veien har blitt brukt i flere tusen år. Deler av Haugskleiva er hulvei, dvs den ligger som et søkk i terrenget etter mange års bruk. Det har vært flere parallelle løp oppover alt ettersom hvor sølete veien var. Dagens trase er av langt nyere dato enn den fredede delen av Haugskleiva som går litt sør for dagens sti. Kirkeveien er intakt også nedover mot Vøyenenga. Et lignende veifar som også ble kirkevei, er Tokerudkleiva, en liten kilometer lenger sør langs Tanumåsen. Nå brukes de gamle kirkeveiene daglig av turgåere som skal opp på Tanumplatået.
På toppen av åsen til venstre ligger en tydelig gravrøys fra bronsealderen (1700 - 500 f.kr). Disse røysene lå ofte ved veifar og kunne ses på lang avstand. Her regjerte mektige folk, det var budskapet. Gravhaugene nærmere Tanum gård er fra eldre jernalder ca 300 e.Kr. 1000 år senere, ca 1130 e.Kr kom kirken, ikke tilfeldig plassert med andre ord. På Tanum har det vært fast bosetting fra ca 300 e.Kr. Bosettingen på Haug er enda eldre.
Følger man stien sørover forbi gravrøysa, kommer man til Tanumutsikten. Under Tanumutsikten ligger Kirkerudgruvene der Bærums Verk brøt jernmalm i 1621/22. Det er flere små gruvehull og spor etter arbeidene nedover lia, og en kan komme til det øverste og største hullet ved å følge sti rundt Tanumutsikten på nord- eller sørsiden eller klyve ned noen meter fra utsikten. Det kan være et morsomt og spennende besøk. Malmårene består av jernglans og noe magnetitt. Det ble sannsynligvis brukt hammer og meisel ved driving av gruvene og trolig ikke brenning. Fra håndskrevne rapporter og lønningslister bevart i Riksarkivet kan en lese at det i Kirkerød gruvene arbeidet 4 gruvearbeidere i hver sin ort. Gruvearbeiderne kom fra Sachsen. Tobias Kupfer var bergmester og drev gruvene. I løpet av 3 vintermåneder ble det tatt ut 40 tonn jernmalm for avhenting.
Kartet viser opprinnelig trase for Haugskleiva
Et av gruvehullene
