Kalkovnen ble bygd som en moderne sjaktovn i motsetning til de enklere bondekalkovnene. Kalk og kull ble heist opp til toppen av ovnen med elektrisk vinsj og fylt ned i et brennkammer i bunnen. Ved, kull og kalkstein ble brent ved 1000 graders varme, karbondioksid i steinen ble frigjort, og man fikk brent kalk. Kalken ble tatt ut i bunnen og fraktet videre med jernbanen. Brygga på Kadettangen ble brukt til utskiping av kalk. Et sekundærprodukt var knust kalkstein blandet med slagg, som ble levert som gjødsel/jordforbedring.

Kalkstein ble fraktet med hest og vogn fra lokale steinbrudd. Fra 1924 hentet man kalkstein fra Reverud. Deler av den nye Tanumveien går i dag gjennom gamle kalkbrudd. Kalkproduksjonen ble avsluttet i 1940. Fra 1982 ble kalkovnen restaurert, offisielt åpnet 1996.

Asker og Bærum historielag har kalkovnen som et av sine faddersteder og følger med på tilstanden til bygningen.

Slependen stasjon

Slependen stasjon ligger ca 16 kilometer fra Oslo S. Den ble åpnet som stoppested på den smalsporede Drammenbanen i 1873 i en sving ved brua som krysser Slependeveien. I 1958 ble Drammensbanen utvidet til dobbeltspor, og samtidig ble det bygd en ny stasjon på Slependen med en moderne stasjonsbygning. I 1993 ble det nok en gang bygd ny Slependen stasjon som samtidig ble flyttet ca 400 meter nærmere Sandvika. I den forbindelse ble Jong holdeplass like ved nedlagt. 

_{Kilde: Tanum Vel}